Snart Norge

Om litt over en uke drar jeg til Norge. Akkurat nå sitter jeg på gjestehuset til misjonen i Bamako, hovedstaden i Mali. I natt kom vi med toget fra Bafaloube, en landsby ca 12 timer med tog nordover. Hehe, maliske togreiser er ikke som norske togreiser, men det gikk fint. Imorgen tar jeg, Sondre, Martha og Anne Marthe bussen til Mopti. Det er en 9 timer lang busstur. Dagen etter tar kjører vi båt oppover Niger i to dager, før vi kommer til Timboctou. Der skal vi være i tre dager, ut i ørkenen på omvisning, og overnatte i Touareg-telt.Blir sikkert digg. Så er det buss i to dager tilbake til Bamako- konge hvis dere husker på turen i bønn.

Følelsene mine rundt det og skulle reise er delte. Jeg synest det er trist å reise fra vennene mine her i Mali, og mennesker generelt. De er så åpne og venlige her nede, og man kommer så lett i snakk med folk. Jeg liker det utrolig godt. Samtidig skal det bli kjekt å treffe igjen dere i Norge, og jeg kjenner det skal bli godt med internat-maten på GUS. Har gått ned 8 kilo på disse 4 mnd, så jeg er klar for å få de på igjen på GUS.

Jeg har hatt et intressant opphold her i Mali. Langt i fra bare kjekt, og en del, ja kanskje mange tunge stunder. Men når jeg ser tilbake nå, så ser jeg også at jeg har mange ting å være takknemlig for, og det er jeg glad for at jeg får se. `Horisonten er utvidet, jeg har blitt litt bedre kjent med meg selv, og jeg har fått se litt på livet mitt i Norge utenfra (det har vært spennende)- Jaja, vi snakkes venner, om ikke så lenge. Og tenk på det at Jesus vet hvordan det er å være menneske. Det har vært til trøst for meg.

Bilder

Hei. Mer skriveri kommer en annen dag-tror jeg. Enn så lenge kan du kose deg med et knippe nye bilder lengre nede på siden-Enjoy!

I Mali

Nå er jeg altså kommet, ja jeg har faktisk vært her noen dager allerede. Det er litt rart. Føler jeg har vært her lenge. Inntrykkene har vært så mange disse første fire dagene. En helt ny verden, nye mennesker, nytt språk, og nye impulser. Jeg liker det, virkelig. Til nå har vi bodd på nordmisjons misjonsstasjon her i Bamako, hovedstaden i Mali. I morgen reiser vi til Ousoubidjanja, hvor vi skal bo disse mnd vi er vekke. Det blir en 10 timers kjøretur, på veier som krever sin bil. De siste 6 mil tar 3timer og kjøre. Konge!

Jeg gleder meg veldig til å komme til Osso, til å begynne, sette i gang liksom. Bli kjent med mennesker, knytte kontakt, knytte vennskapsbånd. Klar for å gi av meg selv til de som bor der, og klar for å få det de kan gi meg. Jeg kjøpte en djembe i går, til 23000 sfra...ca 270kr. Kjempedigg lyd i den. Gleder meg til å finne en læremester i Osso.

Mennesker er utrolig åpne her i Mali. Folk smiler, folk ler, folk prater til deg. Det er kjekt. Jeg trives da. Vi holder på å lære oss stammespråket Kassonke. Det er kjempekjekt. Når man faktisk kan gå rett ut av døren og bruke det man har lært, blir det hakket mer motiverende enn tysktimene på skolen. Hakket mer.

Det er ganse mye fattigdom her i Mali. Mye korrupsjon, som gir store konsekvenser. Det gjør inntrykk å gå i gatene, og se på de som sliter voldsomt. Samtidig er jeg skuffet, ja kanskje det er ordet, over at jeg ikke har større medfølelse enn det jeg har. Kanskje det er en forsvarsmekanikk som er slått på. Tør ikkela ting gå helt inn på meg, holde det litt på avstand. Kanskje?

I Mali finnes det ca en trafikkregel: Den mindre bilen eller mopeden(kryr av dem) må vike for de større. Bare de dagene vi har vært her nå, har vi sett tre mopedister som har trynt an..heldigvis reiste alle tre seg.

Det er godt å kjenne , å vite, at Herren også er med meg til Mali. Han er her, hos Malinkeerne, han elsker dem, og døde for dem. De trenger å høre om Jesus, at han vil være deres Herre og frelser. Det er ca 95% muslimer i Mali. Det er mange! Det er godt å vite at Herren er den gode hyrde, at han skal bære oss, ikke vi som skal bære han. Det er lett at det blir omvendt, veldig lett. Tjenesten, alt vi skal gjøre, oppnå, resultater, det er så lett at det blir fokuset.Og hvis da tjenesten går dårlig, resultatene syns ikke, ja da får vi dårlig samvittighet innfor Gud, vi tenker vi har mislykkes, og vi er ikke lengre verdige til å være Hans barn. Men det er ikke det vi gjør som gir oss verdi og frimodighet til å gå innfor Gud. Det er noe konstant: Jesu blod, som Han gav, til soning for våre synder, på Golgata. Halleluja!

Jesus sier at ett er nødvendig; å være hos Ham, la han få tale til oss, tjene oss, og bære oss. Ha blikket festet på Jesus! Da settes vi også i bevegelse, når vi får se det han gjorde for oss. Vi får også se den kraften vi har del av i dag, fordi vi er i Kristus. Den kraften som reiste Jesus opp fra de døde, den er i oss i dag. Alt har vi i Kristus: derfor kan vi også frimodig gå ut, frimodig gå på hans løfter. Fantastisk. Det er store ord, men sanne, tror jeg. Jeg merker at de utforder.

Marigi xa doua i nje-må Gud velsigne deg.

Hei alle sammen

Nå er det 5 dager til jeg reiser til Afrika. Jeg er må inrømme at jeg er ganske spent på å reise, men samtidig har jeg fått en fred og tillit til at Gud går foran meg, og har en plan. Han har kjøpt meg, eier meg, og har derfor også ansvaret for meg-en tanke jeg har funnet mye trygghet i. I Afrika vil mye av tjenesten gå ut på å "henge" rundt med den lokale ungdommen i den lille kassonke-landsbyen Oussoubidjanja. Vi håper at det blir mye fotball, volleyball, kortspilling, trommerytmer osv. Jeg håper også jeg kan drive med litt engelsk-undervisning på den lokale skolen. Tror det hadde vært knall.

Vi 4 guttene som reiser ned skal sove i to små hytter, luss at vi har en liten hytte med do, og en liten hytte med kjøkken. Misjonærene Elisabeth og Jan bor på samme tunet som oss. 6 dager i uken skal vi spise tre måltider om dagen hos vertsfamilie.Tror og håper måltidsfellesskapet blir en fin arena for språklæring og "bonding".

Vi kommer nok ikke til å ha internett-tilgang, utenom mail, i landsbyen. Bloggen min kommer derfor ikke til å bli så ofte oppdatert. Dere vil med andre ord ikke merke så stor forskjell som fra nå-hehe.

I helgen var det "teltmaker"-kurs her ¨på GUS. Det var utrolig inspirerende, og var til stor velsignelse. De snakket mye om å være kristen 24-7. Vi har så lett for å dele opp livet vårt i forskjellige bokser; Gud,jobb, hobby,venner,familie. Skjønner? Vi må heller la Gud være en del av alle de forskjellige boksene.



Vel, det var en liten oppdatering. Kanskje jeg skriver noe mer før jeg reiser ut, kanskje ikke.



Vår Far og Herre Jesus er verdig all vår tid-Amen



Traff forresten George W. Bush på torgallmenningen på 17 -mai, og spurte om jeg kunne ta bilde med ham. Snakkes godtfolk. Guds fred og velsignelse til dere alle.

Høgg & Svett

I går høgget gutta på GUS ved, masse ved. Det hele begynte med at John Petter, som er et ekte mannebein fra nord-norge, og har erfaring på området, fant frem både traktor, økser, kløyve-maskin, og andre manneting som fantes på vaktmester-Samuel sitt kontor. Vi andre gutta kjente fort en vind av maskulinitet komme inn over det feminine landskap vi befinner oss i. Vi lot vinden ta oss, og reultatet ble et knippe gutter som da går på skole med 30 jenter, i går stod og svettet, dyrket, ja nærmest hyllet det maskuline. Det kjentes godt, og det gjorde godt.

Ellers har vi i dag hatt en stille dag. Det vil si at ingen snakker med hverandre. Det var og godt.

Snakkes venner

GUS-gjengen

Det er mange flotte mennesker på Gå Ut Senteret. Mange av dem er noe ulik meg, andre igjen, er veldig ulik meg selv. Til tross for dette: det er mange flotte mennesker på Gå Ut Senteret. Her er gruppebildet av hele gjengen, utenfor hovedbygget. En gjeng ulike, men svært flotte mennesker.

Da er bloggen min blitt utstyrt med Mali-flagget sine farger.